Turdag 12 & 13 – siste del av Rondanestien

Snipp, snapp, snute så var tureventyret på 435 km ute….

I går, søndag, vandret Evelina og jeg fra Dørålen til Grimsdalen. Turen mellom de to dalene bød på variert terreng og flora. Vi startet med å gå 5 km igjennom steinete Dørålglupen – en spesiell og artig opplevelse.

Deretter bar det ganske bratt nedover til Haverdalen hvor vi rastet og Evelina testet badetempen😉 Videre 300 høydemeter oppover igjen til vi kom på en høyde hvor vi etterhvert så ned i vakre og frodige Grimsdalen. Heldige oss hadde fått fraktet en av sekkene med bil til neste hytte så vi byttet på å gå med sekk👍

Vel fremme på Grimsdalshytta kunne vi tørke klær, slappe av og meske oss med deilig mat. Hurra for Turistforeningens flotte hytter og hyggelige vertskap!

I dag, mandag, var vi tidlig oppe og underholdt resten av hyttegjestene med vår morgenyoga på plenen foran hytta🙏 Etter deilig frokost bar det rett ut på siste etappe mot Hjerkinn for å rekke toget kl. 1530. Slitsomt å starte dagen med å forsere nye 300 høydemetere, men vi kom oss opp!

Korte bildestopp og kaffepause underveis og til slutt brusstopp på Hageseter da vi kom til sivilasjonen. De siste kilometerne av turen krysset vi E6 på Dovrefjell før et strekke igjennom bjørkeskogen.

Da er målet nådd – 435 km har jeg vandret langs Rondanestien. 150 av disse er unnagjort nå de siste 8 dagene. Nå skal kroppen og ikke minst føttene få hvile noen dager😉

Flere bilder og refleksjoner fra turen kommer etterhvert👌

Turdag 10 & 11 – siste del av Rondanestien

Endelig er jeg i Rondane – og dertil dårlig dekning, men det er egentlig ganske deilig😉 Jeg er godt inni turbobla mi og nyter roen og naturen til det fulle.

I går gikk jeg siste etappe fra selvbetjente Eldåbu på Venabygdsfjellet til betjente Bjørnhollia i Rondane. Mamma og jeg koste oss på tur igjennom denne vakre dalen. Vel fremme på Bjørnhollia var det skikkelig deilig å endelig kunne ta seg en dusj og meske seg med all slags deilig mat & drikke.

I dag, lørdag, vandret Evelina – min turvenninne- og jeg ut i morgentåka med retning mot Dørålen.

Praten gikk i ett i 8 timer og vipps så var vi fremme😉 Vi nøt noen gode stopp underveis og testet badetempen i en elv.

Foto: Evelina Hoppa

Nå pleier vi såre føtter og forhandler fraktpris med noen andre besøkende her på Nedre Dørålseter i håp om å få kjørt sekker til Grimsdalen i morgen😜

Foto: Evelina Hoppa

Turdag 9 – siste del av Rondanestien

Hurra! I dag kom sola og varmen tilbake☀️ Etter en litt folksom natt på Gråhøgdbu hvor mamma og jeg sov i nødbua spratt vi opp i morges og vandret avgårde tidlig.

Første del av turen gikk i underkant av Muen før vi krysset riksveien og klatret oss opp fra Ramshytta til ca 1200 moh. På toppen her så vi for første gang Rondane i det fjerne. Nydelig skue!

Vel 2/3 på veien tok vi en velfortjent rast i sola før vi vandret den siste biten i mellom myrer ned mot Eldåbu. I kveld blir siste måltid med Real før vi kan se frem til dusj og 3-retters på Bjørnhollia i morgen!! Det gleder vi oss til.

I morgen mønstrer også turfølget mitt for siste del på – Evelina, min turleder venninne fra Gjerdrum, kommer inn til Bjørnhollia. Og mamma drar lørdag morgen hjemover med buss etter en fenomenal innsats på tur i 5 dager. Så sprek skal jeg også bli når jeg blir Topps-senior💪

Turdag 8 – siste del av Rondanestien

I dag morges var det tett tåke og det minnet om sludd det som kom ned fra oven. Men vi kledde på oss for å holde varmen og fordelen er jo at da blir sekken litt lettere😜

Etterhvert lettet været litt, men det er så takknemlig å kunne følge røde T’er og varder i tåka. Takk til frivilligheten! Vi fikk bryne oss på to hengebruer og en elv vi måtte vade over i dag. Da fikk vi i det minste vasket føttene😉

Ingenting smaker så godt som lunsj i det fri og sulten blir man når man trasker 18-20 km om dagen.

Etter 5,5 time på vandring var det godt å komme frem til ferdig oppvarmet hytte på Gråhøgdbu i dag. Her er det flere vandrere så mamma og jeg sover ute i sikringsbua i natt. I morgen går ferden videre til Eldåbu og turens siste selvbetjeningshytte.

Turdag 6 & 7 – siste del av Rondanestien

Da er jeg godt i gang med de siste 8 etappene mine av Rondanestien🥾💚 Jeg og min mor som er med meg de første fem dagene startet ut fra Øyerfjellet i nydelig sommervær i går☀️ Etter 15 km kom vi frem til koselige Vetåbu hvor vi sov til i dag og vi var så heldige å ha hytta helt for oss selv.

I natt kom et værskifte så shortsen ble bytta ut med ulltrøye og pannebånd i dag. Vi vandret av gårde i lett regn men etter et par timer letta været. Kun sett sauer, et par ryper og et par heilo på vår tur i dag.

Nå sitter vi under hvert vårt ullpledd med fyr på peisen og drikker te inne på Jammardalsbu. I morgen går ferden videre nordover inn på Venabygdsfjellet🏔🥾

Turdag 5 – innover Øyerfjellet

Etter en kort pitstop hjemom la jeg ut på tur igjen mandag formiddag. Møtte turfølget mitt, Ann Kristin, på Hornsjø hvor vi vandret de 20 km til Djupslia.

Øyerfjellet er en ny opplevelse for meg, men et sted som virkelig egner seg for barnefamilier. Lettgått og ganske åpent turterreng. Det er også mange stille fjellveier som egner seg ypperlig til sykling.

Vi vandret forbi mange trivelige setergrender før vi kom over demningen ved vannet Djupen og opp til DNT Lillehammers selvbetjente hytte, Djupslia. Det ble en koselig kveld med RealTurmat og rosevin til middag før vi etter frokost i dag, tirsdag, gikk fjellveien ut av Øyerfjellet.

Nå sitter jeg på Lillehammer og venter på toget til Vinstra. Gleder meg til rolige dager med flokken min på hytta og dagsturer der. Det blir derfor pause i Rondanestien vandringen frem til månedsskiftet juli/august – da venter nye etapper med hyggelig turfølge🥾🏔

Turdag 4 – alene på tur

Lørdag morgen tok vi det med ro og nøt den nye og flotte Øyungshytta vi var på. Skikkelig luksussted for en vandrer etter flere netter i enkle, men også veldig sjarmerende koier.

Øyungshytta stod ferdig for et år siden som en erstatning for Godlidalshytta som ligger 5 km nordvest. På grunn av villreinen i området ble det besluttet å stenge denne hytta.

I krysset litt nedenfor Øyungshytta tok jeg farvel med flokken min for noen timer og startet på min vandring over fjellet til dagens turmål, Skolla. Flokken gikk ned til bilen og brukte formiddagen på å fete seg opp på Kvarstadsetra.

Det var herlig å endelig kunne gå i skikkelig fjellterreng igjen! Skogen er vakker den, men nå har jeg fått min dose for en stund:) Litt over halvveis passerte jeg Godlidalshytta og derfra igjennom et frodig myrområde med multetuer på alle kanter.

Jeg vandret forbi Bunkerudtjern og hadde følge av mygg og knott på min vandring videre ned mot Skolla.

Selv på en lørdag i et nokså populært turområde så jeg kun et par andre turgåere i det fjerne. Det å vandre alene er fredelig og naturen kommer tettere på, men samtidig har jeg ingen å dele turøyeblikkene med. Jeg trives jo best med flokken min eller gode venner på tur. I området jeg nå er vil det fortsatt være få turgåere. Det er først når jeg beveger meg inn i Rondane at jeg vil møte folk. Jeg har derfor tatt 48 timers turpause for å se om jeg klarer å lokke med meg noen ut på vandring. Hvis ikke velger jeg kanskje å ta noen etapper i Rondane hvor jeg i hvert fall vil møte folk på hyttene underveis💚

Turdag 3 – Dagen som Birkebeiner vandrere

Da vi våknet fredag morgen var ikke Julies turmotivasjon på topp. Etter en titt på kartet ble vi enige om en alternativ rute til turmålet vårt, Øyungshytta. Så istedenfor vandring over fjellet (som mor hadde gledet seg lenge til) fant vi opp et nytt Birken konsept; Birken vandring. Vi fulgte stort sett Birkenrittet traseen opp mot Øyungen.

Det er viktig å la barna være med i turplanleggingen og ta deres ønsker på alvor.

Været var endelig på vår side i går så til og med t-skjorta ble tatt i bruk. Lunsjen ble inntatt på en koselig rasteplass midt i et hyttefelt på Ringsakerfjellet. Etter lunsj vandret vi forbi Nysætra – en idyllisk gammel setergrend.

Utpå ettermiddagen nærmet vi oss endelig Øyungen og det kjentes ekstra godt å endelig komme innpå fjellet. Og aller best – å få besøk av pappa Jørgen og Tyr. Med påfyll av proviant ble det en koselig kveld på denne nye flotte hytta. Dit må vi tilbake på besøk en annen dag:)

Turdag 2 – Ikke alle etapper går som man har tenkt

I dag la vi ut på en etappe som bare var på 12 km og yr.no meldte om sol etterhvert. Juhu tenkte vi og la av gårde i morges med et smil om munnen.

Men regnværet bare fortsatte. Vi koste oss allikevel med å gå i et frodig og flott landskap. Vi kom til og med igjennom noe som må være Hedmarks egen lille jungel.

Vel nede ved elva Åsta skulle stien følge elva helt bort til Bringbu, men etter å ha lett rundt i over 1 time tok vi nytt veivalg. Da ble det å gå langs veien – noe som medførte 4-5 km ekstra. Lunsjen ble inntatt på en stubbe langs veien😜

Gjett om vi var fornøyde da vi endelig kom frem til dagens turmål- Halgutusveen. Nå tørkes klær og vi jobber med å få varmen i kroppen. 6-7 grader og småregn i hele dag kjennes ikke helt ut som sommerferie. Sol, sol kom til oss!

Turdag 1- smak av Hedmarksvidda

Vi startet med friskt mot ut fra Målia i dag morges. Gikk på en høyde og igjennom vakkert myrlandskap. Kun etter 3,5 km kom vi til skiltet som viser at jeg nå er midtveis mellom Oslo og Hjerkinn!

Etterhvert fikk vi litt stigning opp mot Gitvola på 852 moh – Løtens høyeste topp. Der var vi så heldige å kunne nyte lunsjen innendørs i en koie under utsiktstårnet. Det satte vi pris på siden det kort tid før kom en snøbyge❄️ Og underveis mot toppen lærte vi i dag om heksekulturen som engang utspant seg i disse trakter.

Fra toppen bar det nedover mot Snippkoia og Brennseteråsen. De siste kilometerne føles alltid som mange mil, men plutselig var vi så heldige at vi så en reinsdyrbukk utpå en av de siste myrene vi krysset. En enslig kar på tur akkurat som oss. Etter 16 km og litt over 5 timer kom vi frem. Nå blir det avslapning, lese bok og spille kort.