Turdag 5 – innover Øyerfjellet

Etter en kort pitstop hjemom la jeg ut på tur igjen mandag formiddag. Møtte turfølget mitt, Ann Kristin, på Hornsjø hvor vi vandret de 20 km til Djupslia.

Øyerfjellet er en ny opplevelse for meg, men et sted som virkelig egner seg for barnefamilier. Lettgått og ganske åpent turterreng. Det er også mange stille fjellveier som egner seg ypperlig til sykling.

Vi vandret forbi mange trivelige setergrender før vi kom over demningen ved vannet Djupen og opp til DNT Lillehammers selvbetjente hytte, Djupslia. Det ble en koselig kveld med RealTurmat og rosevin til middag før vi etter frokost i dag, tirsdag, gikk fjellveien ut av Øyerfjellet.

Nå sitter jeg på Lillehammer og venter på toget til Vinstra. Gleder meg til rolige dager med flokken min på hytta og dagsturer der. Det blir derfor pause i Rondanestien vandringen frem til månedsskiftet juli/august – da venter nye etapper med hyggelig turfølge🥾🏔

Turdag 4 – alene på tur

Lørdag morgen tok vi det med ro og nøt den nye og flotte Øyungshytta vi var på. Skikkelig luksussted for en vandrer etter flere netter i enkle, men også veldig sjarmerende koier.

Øyungshytta stod ferdig for et år siden som en erstatning for Godlidalshytta som ligger 5 km nordvest. På grunn av villreinen i området ble det besluttet å stenge denne hytta.

I krysset litt nedenfor Øyungshytta tok jeg farvel med flokken min for noen timer og startet på min vandring over fjellet til dagens turmål, Skolla. Flokken gikk ned til bilen og brukte formiddagen på å fete seg opp på Kvarstadsetra.

Det var herlig å endelig kunne gå i skikkelig fjellterreng igjen! Skogen er vakker den, men nå har jeg fått min dose for en stund:) Litt over halvveis passerte jeg Godlidalshytta og derfra igjennom et frodig myrområde med multetuer på alle kanter.

Jeg vandret forbi Bunkerudtjern og hadde følge av mygg og knott på min vandring videre ned mot Skolla.

Selv på en lørdag i et nokså populært turområde så jeg kun et par andre turgåere i det fjerne. Det å vandre alene er fredelig og naturen kommer tettere på, men samtidig har jeg ingen å dele turøyeblikkene med. Jeg trives jo best med flokken min eller gode venner på tur. I området jeg nå er vil det fortsatt være få turgåere. Det er først når jeg beveger meg inn i Rondane at jeg vil møte folk. Jeg har derfor tatt 48 timers turpause for å se om jeg klarer å lokke med meg noen ut på vandring. Hvis ikke velger jeg kanskje å ta noen etapper i Rondane hvor jeg i hvert fall vil møte folk på hyttene underveis💚

Turdag 3 – Dagen som Birkebeiner vandrere

Da vi våknet fredag morgen var ikke Julies turmotivasjon på topp. Etter en titt på kartet ble vi enige om en alternativ rute til turmålet vårt, Øyungshytta. Så istedenfor vandring over fjellet (som mor hadde gledet seg lenge til) fant vi opp et nytt Birken konsept; Birken vandring. Vi fulgte stort sett Birkenrittet traseen opp mot Øyungen.

Det er viktig å la barna være med i turplanleggingen og ta deres ønsker på alvor.

Været var endelig på vår side i går så til og med t-skjorta ble tatt i bruk. Lunsjen ble inntatt på en koselig rasteplass midt i et hyttefelt på Ringsakerfjellet. Etter lunsj vandret vi forbi Nysætra – en idyllisk gammel setergrend.

Utpå ettermiddagen nærmet vi oss endelig Øyungen og det kjentes ekstra godt å endelig komme innpå fjellet. Og aller best – å få besøk av pappa Jørgen og Tyr. Med påfyll av proviant ble det en koselig kveld på denne nye flotte hytta. Dit må vi tilbake på besøk en annen dag:)

Turdag 2 – Ikke alle etapper går som man har tenkt

I dag la vi ut på en etappe som bare var på 12 km og yr.no meldte om sol etterhvert. Juhu tenkte vi og la av gårde i morges med et smil om munnen.

Men regnværet bare fortsatte. Vi koste oss allikevel med å gå i et frodig og flott landskap. Vi kom til og med igjennom noe som må være Hedmarks egen lille jungel.

Vel nede ved elva Åsta skulle stien følge elva helt bort til Bringbu, men etter å ha lett rundt i over 1 time tok vi nytt veivalg. Da ble det å gå langs veien – noe som medførte 4-5 km ekstra. Lunsjen ble inntatt på en stubbe langs veien😜

Gjett om vi var fornøyde da vi endelig kom frem til dagens turmål- Halgutusveen. Nå tørkes klær og vi jobber med å få varmen i kroppen. 6-7 grader og småregn i hele dag kjennes ikke helt ut som sommerferie. Sol, sol kom til oss!

Turdag 1- smak av Hedmarksvidda

Vi startet med friskt mot ut fra Målia i dag morges. Gikk på en høyde og igjennom vakkert myrlandskap. Kun etter 3,5 km kom vi til skiltet som viser at jeg nå er midtveis mellom Oslo og Hjerkinn!

Etterhvert fikk vi litt stigning opp mot Gitvola på 852 moh – Løtens høyeste topp. Der var vi så heldige å kunne nyte lunsjen innendørs i en koie under utsiktstårnet. Det satte vi pris på siden det kort tid før kom en snøbyge❄️ Og underveis mot toppen lærte vi i dag om heksekulturen som engang utspant seg i disse trakter.

Fra toppen bar det nedover mot Snippkoia og Brennseteråsen. De siste kilometerne føles alltid som mange mil, men plutselig var vi så heldige at vi så en reinsdyrbukk utpå en av de siste myrene vi krysset. En enslig kar på tur akkurat som oss. Etter 16 km og litt over 5 timer kom vi frem. Nå blir det avslapning, lese bok og spille kort.

Endelig ut på langtur – Rondanestien her kommer jeg!

 

Mosjømarka – juni 2019
Fløtdamkoia pinsen 2019

Endelig er det snart sommerferie, sekken er pakket og jeg er klar for 12 dagers eventyr over Hedmarksvidda og inn gjennom Rondane helt til Hjerkinn. Etter noen ganske hektiske uker på jobben ser jeg virkelig frem til å bare være ute i naturen og finne roen. Julie og jeg starter opp fra Målia (selvbetjent DNT hytte) onsdag morgen og derfra er det 220 km igjen til Dovre som er turmålet mitt. Dagsetappene varierer fra 12 – 21 km, og jeg gleder meg til å oppleve turterreng og områder jeg ikke har vært i før. Jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre å legge ut en kort turrapport hver dag og for dere som er aktive på Instagram kan dere følge meg på Topps sin MyStory.

Planen er å være på Hjerkinn mandag 15. juli for jeg vil jo veldig gjerne være med resten av familien videre på tur til Kroatia noen dager senere:) Men det er jo ikke alltid ting går som planlagt. På lørdag skulle jeg gått en etappe opp mot Målia, men forkjølelse og sliten kropp gjorde at jeg holdt meg hjemme. Det betyr at akkurat denne etappen må jeg gå i august for å kunne si at jeg har fullført Rondanestien fra a-å:)

Julie og meg på Ruten 1516 moh – september 2018
Jørgen og Tyr – mai 2019

De første 4-5 dagene har jeg følge av Julie, min datter på 12 år. Turjentene får selskap av pappa Jørgen i helgen når han kommer opp til Øyungshytta og Hornsjø. Etter det er jeg foreløpig alene på tur så hvis noen kjenner at det frister med en tur til fjells er det bare å mønstre på fra søndag av og utover. Overnatting skjer på Turistforeningens hytter underveis og desto nærmere Rondane jeg kommer desto mer luksus blir det. Fra Bjørnhollia og frem til mål er det bare betjente hytter og jeg kan se frem til å få middagen servert om kvelden, og gourmet frokost før jeg legger ut på ny etappe om morgenen.

Siden vi har hytte kun en liten kjøretur unna Rondane er dette et fjellområde jeg vært ganske mye i, men som jeg aldri blir lei av. Det er så vakkert, så lett tilgjengelig og har både 2000 meter topper , fine daler og vakre setergrender. Å som jeg gleder meg! God tursommer fra meg til deg:)

Telttur til Haverdalseter – sommeren 2014
Utsikt nedover Haverdalen – sommeren 2014

Hedmark for mine føtter

Etter 9 etapper fra Oslo sentrum har jeg nå kommet meg til Hedmark og Stange kommune. Turen har så langt bydd på flotte naturopplevelser og jeg har stiftet bekjentskap med mange nye turområder. Siden stien flere steder også går nærmere bebygde strøk vandrer man igjennom et rikt kulturlandskap. Det som er sikkert er at man får øynene opp for nye steder å gå tur som man ellers ikke ville tenkt på.

Jørgen & Tyr langs Gransjøen – Stange Almenning – etappe 9
Marte & jeg tar en pust i bakken på toppen av Kamphaug i Nordmarka – etappe 2.

Med på de ulike etappene har jeg hatt følge av ulike venner eller Jørgen & Tyr. Kun to etapper har gjennomført alene og på den første av disse klarte jeg å rote meg helt bort. Det er i hvert fall en ting jeg har erfart så langt og det er at kart & kompass er helt nødvendig underveis fordi det er ikke alle steder stien er like godt merket. Selv om jeg trives godt i mitt eget selskap er det hyggelig med turfølge og noen å dele alle opplevelsene med.

Denne helgen har jeg innvilget meg ‘gåfri’ og vi har vært en tur på hytta, men i pinsehelgen bærer det ut på vandring igjen og da er målet å komme seg fra Stange og opp til Rokosjøen rett sør for Løten. I mellomtiden kan jeg kose meg med å studere kartene og planlegge hver etappe som ligger foran meg.

 

 

Den som intet våger, intet vinner

Skal du på tur igjen, mamma? Drømmer du om tur hele tiden du, eller? Kanskje ikke så rart at det dukker opp sånne spørsmål rundt middagsbordet her i Fjellkroken 4 når mor i huset annonserer at hun skal bruke helger og en ferieuke i juli på å gå fra Oslo sentrum til Dovre. 435 km gjennom vakkert og variert kulturlandskap, skog, myr og høye topper i Rondane. Ingenting slår følelsen av å være på langtur, selv om det nå blir litt delt opp. Jeg kan jo ikke ta fri flere måneder hvert år bare for å gå tur……

Sammen med husbonden ble første etappe unnagjort i dag, på selveste 1. mai. Fra Oslo Plaza i sentrum fulgte vi Akerselva hele veien opp til Maridalsvannet – en utrolig vakker og interessant tur med mange muligheter for gastronomiske stopp underveis hvis man ønsker det:) Vi tok likeså lunsjen i Mathallen og en kaffe i Nydalen på vår vei igjennom byen.

Vi brukte 2.5 time på 12 km  – det ble endel stopp underveis for det er jo så mye å se på. Fra toppen ved Maridalsvannet gikk vi tilbake til Kjelsås hvor vi hoppet på bussen tilbake til sentrum.

Gleder meg til neste etappe; Maridalsvannet – Øyungen – da blir det skikkelig skogstur og jeg kommer meg litt ordentlig inn i Nordmarka. Hvis det er noen som har lyst til å være med og slå følge på en etappe eller to er det bare å skrike ut. Bare hyggelig med turfølge:)

Den som intet våger, intet vinner. Den som går i Rondane skaper minner. Den som tar stien forsvinner. Blant lyng, trær og pinner…..

Rondane – med Grimsdalshytta i bakgrunnen. Sommeren 2014.
Rondane – med Rondvassbu i bakgrunnen. Sommeren 2011.

Klar for vår?

Vi er fremdeles i vintermåneden februar, men lukten og følelsen av vår er rett rundt hjørnet. Sammenlignet med fjorårets fantastiske lange vinter med tonnevis av snø kjennes det ut som om denne vinteren bare fløy av gårde.

Årets vinterferie ble selvsagt tilbrakt til fjells for vår del med en god blanding av litt ferie og litt jobb. Det ble mange fine dager utendørs i vekslende vintervær – alt fra strålende sol til tett tåke. En av dagene på jobb var jeg så heldig å få ta turen ned i jettegrytene i Espedalen – til selveste Helvete! Spektakulær natur og flotte isformasjoner fikk vi oppleve på vår vandring nede i elvedalen.

Innerst inne kjenner jeg nå at kroppen er klar for vår – gleder meg til å finne frem joggesko og sykkel. Det er rart dette med årstider; når det er vinter gleder vi oss til våren, om våren ser vi frem til sommeren……alltid noen nye og spennende eventyr å hige etter.

Mai 2018

Tilbakeblikk på 2018 – magiske turøyeblikk

«Vær takknemlig for det du har, så vil du ende opp med å få mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, aldri få nok.»  – Oprah Winfrey

Takk for et innholdsrikt 2018 fylt med så utallige turminner og gode opplevelser sammen som familie og med gode venner. Vi er så heldige og privilgerte som får lov til å oppleve dette.

I 2019 går vi for nye topper og nye stier samtidig som det alltid er hyggelig å gjenoppleve gamle turminner og gå om igjen favoritt-turer man har. For meg er ingen sommer komplett uten i hvert fall et besøk innom Rondvassbu og en topptur opp Saukampen som er vår lokale fjelltopp.

Sier som en råtøff dame (Vibeke Skofterud) som gikk bort så altfor tidlig: ‘Livet er kort – make it count!’ 

Godt tur-år fra oss i Fjellkroken:)