120 kilometer – 34 timer til fots – 8 etapper – 7 overnattinger – 4 knekkebrød pakker – 2 nugatti tuber og et par liter kaffe senere kom vi i mål i Stjørdal torsdag 2. august:) Julie sin første kommentar ved målgang var: «Mamma, vi skal ikke gå ‘Norge på langs neste år»!

Vi har nå hvilt ut noen dager i Bodø og fått fordøyd alle inntrykkene fra turen. Ungene har konkludert med at det beste med turen var å komme frem til en ny hytte hver dag. Det syns jo vi voksne også – og vi fikk virkelig oppleve mange ulike hytter, betjente, ubetjente, store og små hytter. Her møter man mange andre på tur – det er sosialt og hyggelig å dele gode historier over frokosten eller middagen.

Vi voksne er mektig imponert over ungenes innsats på denne turen (ikke subjektiv her:). De har selv hatt ansvaret for sin egen sekk, pakke den og bære alt av egne klær og utstyr. Vi har gjetta på at Julie (11 år) sin sekk veide et sted mellom 8-10 kg. Vi brukte litt tid hver kveld på å gå igjennom morgendagens etappe (på kartet) og forberede barna på hva som ventet oss. Herman tok mye av ansvaret for navigeringen underveis – det overlot vi ikke til pappa Jørgen for å si det sånn:)

Underveis på de lengste etappene ble vi alle slitne og fikk kjenne på at det buttet litt – da gjaldt det å holde humøret oppe og finne noe helt annet å tenke på. Vi nøt etterhvert å være inne i ‘turbobla’ hvor det bare var fokus på naturen og turens gjøremål.  Men Herman var ikke mer sliten enn at han bar med seg et flott reinsdyr gevir i over 70 km:)

Vi anbefaler virkelig å gå turen ‘motveis’ som vi gjorde hvis man skal ha med barn. Da får man de tyngste etappene i starten, og det går mer nedover siden man tross alt skal ende opp ved havet. Logistikkmessig er dette også en enklere variant, enn å måtte organisere transport fra svenskegrensa når man kommer i mål. Vi delte også opp siste etappe inn mot Stjørdal ved å overnatte på Øfstivollen (hytte utleid av Almenninga) – et veldig hyggelig sted.

Det å ha med hund på en lengre hytte-til-hytte tur krever også endel planlegging, men for oss fungerte det smertefritt. Trondheim og Nord-Trøndelag Turistforening har lagt godt til rette for at man kan ha med seg hund på denne turen. Tyr storkoste seg på tur og bar selvfølgelig sin egen mat og utstyr i kløven sin. Det er viktig å huske på å ta med nok mat til hunden, førstehjelpsutstyr og dekken/sovepose.  Det varme været var kanskje vår største utfordring med tanke på å finne nok drikkevannskilder underveis på turen, både for to – og firbeinte.

Turen langs 63 grader nord bød på stor variasjon – naturlandskapet endret seg for hver etappe vi gikk ut på. Da vi nærmet oss Stjørdal ble det stadig mer myr, men heldig for oss var de ganske så tørre. Dag 8 og siste etappe så vi endelig fjorden og vakkert kulturlandskap:)

Gleden var stor over å endelig komme i mål! Hurra for oss!