Lørdag morgen tok vi det med ro og nøt den nye og flotte Øyungshytta vi var på. Skikkelig luksussted for en vandrer etter flere netter i enkle, men også veldig sjarmerende koier.

Øyungshytta stod ferdig for et år siden som en erstatning for Godlidalshytta som ligger 5 km nordvest. På grunn av villreinen i området ble det besluttet å stenge denne hytta.

I krysset litt nedenfor Øyungshytta tok jeg farvel med flokken min for noen timer og startet på min vandring over fjellet til dagens turmål, Skolla. Flokken gikk ned til bilen og brukte formiddagen på å fete seg opp på Kvarstadsetra.

Det var herlig å endelig kunne gå i skikkelig fjellterreng igjen! Skogen er vakker den, men nå har jeg fått min dose for en stund:) Litt over halvveis passerte jeg Godlidalshytta og derfra igjennom et frodig myrområde med multetuer på alle kanter.

Jeg vandret forbi Bunkerudtjern og hadde følge av mygg og knott på min vandring videre ned mot Skolla.

Selv på en lørdag i et nokså populært turområde så jeg kun et par andre turgåere i det fjerne. Det å vandre alene er fredelig og naturen kommer tettere på, men samtidig har jeg ingen å dele turøyeblikkene med. Jeg trives jo best med flokken min eller gode venner på tur. I området jeg nå er vil det fortsatt være få turgåere. Det er først når jeg beveger meg inn i Rondane at jeg vil møte folk. Jeg har derfor tatt 48 timers turpause for å se om jeg klarer å lokke med meg noen ut på vandring. Hvis ikke velger jeg kanskje å ta noen etapper i Rondane hvor jeg i hvert fall vil møte folk på hyttene underveis💚