Høsten 2018

‘Den som engang har følt fjellviddens underlige makt glemmer den aldri. Ikke menneskene og ikke dyrene’ – Jakob B. Bull

Mamma Monica og datter Julie har denne sommeren og høsten fulgt drømmen og tilbrakt 100 dager til fjells. Vi startet eventyret med å være igjen en uke på Helgelandskysten når gutta dro hjemover til skole og jobb igjen. Endelig skulle vi få besøke Rabothytta som har stått på ønskelista ganske lenge. For et herlig sted – definitivt en plass vi ønsker å dra tilbake til!

Rabothytta 1182 moh
På vei ned fra Rabothytta – utsikt mot Mørkbekktjønna

Resten av høsten brukte vi hytta i Gudbrandsdalen som base, og dro ut på turer i både Jotunheimen og Rondane. Det ble nærturer, toppturer, breturer, fisketurer, langturer, jaktturer og lunsjturer – Julie satte premissene for hvilke turer vi planla fra uke til uke. Og innimellom alle turene fikk vi mange hyggelige besøk på hytta – av både familie og venner.

Solnedgang på Fannaråken
Kveldsfisketur med kusine Tone – Høgsætertjern, Nord-Fron

Nå som vi har kommet hjem igjen er det mange som spør oss om turen levde opp til forventningene. Svaret er kort og godt: JA! Vi er så takknemlige for at vi fikk muligheten til å ha fri og leve så tett på naturen i en lengere periode. Man kjenner på en indre ro som det er vanskelig å beskrive med ord. Vi sitter igjen med så mange minner og inntrykk fra høstens opplevelser og det vil vi leve lenge på nå som hverdagen ruller av gårde i full fart.