Etter en og en halv uke på hytta og mange nærturer i beina har vi igjen pakket sekken og er nå klare for noen dager i Jotunheimen. Denne gangen går ferden til den østre delen av fjellområdet, nærmere bestemt Gjendesheim og Memrebu. Fra Jotunheimen drar vi rett østover til Trysil for å møte gutta igjen og bli med på rypejakt.

Vi har hatt en fin periode på hytta med venninnebesøk fra Gjerdrum og noen dagers visitt fra mormor. Det var stor stas for Julie å få besøk av en venninne – det har jo gått over 2 måneder siden hun sist var hjemme og hun savner helt klart å se vennene sine. Den helgen skinte sola og vi tilbrakte mye tid utendørs. Topptur til Saukampen og middag på bålpanna på lørdagen, hundehus snekring på jentene og søndagstur på mammaene dagen etter. En herlig helg i godt selskap rett og slett!

Det ene besøket gikk rett over i det andre og de neste dagene fikk vi fjelljentene besøk av mormor. Vi dro på dagstur til Rondvassbu, og for første gang fikk vi testet syklene fra Spranget og inn til hytta. Ingen sommer er komplett uten en tur innom Rondvassbu så dette turmålet hadde stått på lista ganske lenge nå. Hjemturen fra turisthytta gikk på stien på vestre siden av Store Ula – her er det flere gamle fangsthytter langs stien og mye mer spennende enn å gå ‘hovedveien’ hvor alle andre går:)

Vi har igjen testet fiskelykken et par ganger, men uten hell. Julie tar med stanga inn i Jotunheimen da vi fortsatt drømmer om denne nydelige sprøstekte ørreten. Siden det er meldt endel nedbør i morgen og tirsdag har vi booket oss husvære av Lom fjellstyre, en liten steinbu en kilometer nordvest for Memrebu turisthytte. Onsdag morgen er planen å ta stien langs Gjende tilbake til Gjendesheim for å rekke å overvære Vågå tamreinlag sin innsamling av dyr på Valdresflya. Vi gleder oss til en uke med mye frisk luft, vakker natur, nye inntrykk og mange varierte aktiviteter!

«Den som engang har følt fjellviddenes underlige makt glemmer den aldri. Ikke menneskene og ikke dyrene.» – Jacob B. Bull

Tiden flyr avgårde når man har det gøy på tur! Vi er allerede godt inne i den 3 uken alene på tur for fjelljentene, Monica & Julie. Innimellom litt alenetid har vi også mange hyggelige besøk så ingen uke er lik.

Den første uka var vi igjen på Helgelandskysten og utforsket områder vi ikke hadde sett før. Høydepunktet var turen opp til Rabothytta på 1200 moh, Nord-Norges høyest beliggende turisthytte og en perle av en plass. Dessverre var ikke været helt på vår side så vi gikk glipp av den berømte utsikten på toppen inn mot de flotte Okstindene. Men vi fikk glimt av breen på toppen og hadde en veldig hyggelig overnatting på ‘den beste hytta jeg har vært på’ i følge Julie.

Etter to dager på fjelltur lengtet vi tilbake til havet og vi var så heldige å få låne hytte av en kollega ute på Dønna, utenfor Sandnessjøen. Der ute ble det noen rolige dager med krabbefiske og litt sightseeing rundt omkring. Helgelandskysten er en perle som bare må oppleves – hav og fjell hånd i hånd:)

‘Borte bra – hjemme best’ er det visst noe som heter, og det var ganske godt å komme tilbake på hytta igjen etter nesten 4 uker på tur. Mandag 20. august var det også skolestart og vi følger med på ukeplanen og Julie gjør litt skolearbeid hver dag. Men det er også mye læring i å være ute på tur. Denne uken opplevde vi blant annet å være på Fannaråken sammen med bare utlendinger og alt foregikk på engelsk; det var masse læring i praten rundt matbordet disse dagene. Høstfargene er allerede på plass i fjellet og kveldene har blitt mørkere, men vi nyter dager med frisk høstluft og flotte farger ute.

Vestre Jotunheimen er et område vi ikke har vært så mye på tur i tidligere så derfor har topptur til Fannaråken (2068 moh) stått på ønskelisten lenge. Med turstart fra Sognefjellshytta må man krysse Fannaråkbreen i taulag, noe som bryter opp turen og gjør dette til en spennende etappe for barn. Julie syns det var ekstra stas å få gå med stegjern og vi måtte krysse flere store bresprekker og så et stort vannhull på breen. Denne turdagen var vi heldige med været og på kvelden lyste sola opp Fannaråkhytta og vi fikk panoramautsikt inn mot de majestetiske Skagadølstindene. Dagen derpå derimot, når vi skulle gå ned fra Fannaråken, hadde det blitt væromslag og med 0 grader og 10 m/s ble det en frisk start på turen. Men to timer og 1000 høydemetere senere var været litt mer på vår side og vi sank til slutt ned i sofaen på Turtagrø med god samvittighet.

Nå gleder vi oss til å få besøk av gode venner fra Gjerdrum i helgen – da venter nye turer og mer frisk fjelluft!

 

 

Øylivet på Meløy er over for denne gang – en uke ute på denne flotte plassen har gått så alt for fort. Det er andre gangen vi besøker dette paradiset helt nord på Helgelandskysten – snaue to timer sør for Bodø. Vi har hatt alt mulig slags vær – alt fra strålende solskinn hvor vi tilbrakte hele dagen på stranda til full storm og innevær.

Sammen med familien Moe Landèn har vi utforsket øya og områdene rundt. Det har blitt mange fisketurer og stor innsats fra alle 8 for å skaffe nok fisk til fiskesuppe og fiskekaker, men fy søren så godt det smakte. I følge barna var det de beste fiskekakene de noen gang har spist:) Herman vant overlegent i konkurransen om å få størst fisk – han halte i land en torsk på 10,5 kg!

I finvær på Meløy er det obligatorisk med en tur til Støtt Brygge – et levende fiskevær og gammelt handelssted rett sør for Bodø.  Denne gangen rakk vi også en lenger fottur rundt på øya hvor barna fikk oppleve å gå ned i gamle bunkerser fra andre verdenskrig – litt skummelt og litt spennende.

Innimellom fisking og båtturer ble det selvsagt tid til både topptur, strandtur, krabbefiske og bading. Ungene har badet nesten hver dag – ca. 15. grader i vannet er vel ikke så værst på 66 grader nord.

Med sine 10.000 små og store øyer har Helgelandskysten masse å by på og langt færre turister enn Lofoten:) Vi kommer garantert tilbake – vil veldig gjerne dra opp hit vinterstid for å oppleve nordlyset og naturen på en annen årstid også.

Nå har gutta krutt dratt hjemover til Fjellkroken og det er bare vi jentene igjen på tur. I morgen blir vår første dag på tur helt alene, bare vi to. Da går ferden opp til Rabothytta, Nord-Norges høyest beliggende Turistforeningen hytte, på 1200 moh. Lue og ullgenser er pakket for værmeldingen melder om 2 grader og tåke:) ‘Ut på tur, aldri sur’ – sier vi bare!

120 kilometer – 34 timer til fots – 8 etapper – 7 overnattinger – 4 knekkebrød pakker – 2 nugatti tuber og et par liter kaffe senere kom vi i mål i Stjørdal torsdag 2. august:) Julie sin første kommentar ved målgang var: «Mamma, vi skal ikke gå ‘Norge på langs neste år»!

Vi har nå hvilt ut noen dager i Bodø og fått fordøyd alle inntrykkene fra turen. Ungene har konkludert med at det beste med turen var å komme frem til en ny hytte hver dag. Det syns jo vi voksne også – og vi fikk virkelig oppleve mange ulike hytter, betjente, ubetjente, store og små hytter. Her møter man mange andre på tur – det er sosialt og hyggelig å dele gode historier over frokosten eller middagen.

Vi voksne er mektig imponert over ungenes innsats på denne turen (ikke subjektiv her:). De har selv hatt ansvaret for sin egen sekk, pakke den og bære alt av egne klær og utstyr. Vi har gjetta på at Julie (11 år) sin sekk veide et sted mellom 8-10 kg. Vi brukte litt tid hver kveld på å gå igjennom morgendagens etappe (på kartet) og forberede barna på hva som ventet oss. Herman tok mye av ansvaret for navigeringen underveis – det overlot vi ikke til pappa Jørgen for å si det sånn:)

Underveis på de lengste etappene ble vi alle slitne og fikk kjenne på at det buttet litt – da gjaldt det å holde humøret oppe og finne noe helt annet å tenke på. Vi nøt etterhvert å være inne i ‘turbobla’ hvor det bare var fokus på naturen og turens gjøremål.  Men Herman var ikke mer sliten enn at han bar med seg et flott reinsdyr gevir i over 70 km:)

Vi anbefaler virkelig å gå turen ‘motveis’ som vi gjorde hvis man skal ha med barn. Da får man de tyngste etappene i starten, og det går mer nedover siden man tross alt skal ende opp ved havet. Logistikkmessig er dette også en enklere variant, enn å måtte organisere transport fra svenskegrensa når man kommer i mål. Vi delte også opp siste etappe inn mot Stjørdal ved å overnatte på Øfstivollen (hytte utleid av Almenninga) – et veldig hyggelig sted.

Det å ha med hund på en lengre hytte-til-hytte tur krever også endel planlegging, men for oss fungerte det smertefritt. Trondheim og Nord-Trøndelag Turistforening har lagt godt til rette for at man kan ha med seg hund på denne turen. Tyr storkoste seg på tur og bar selvfølgelig sin egen mat og utstyr i kløven sin. Det er viktig å huske på å ta med nok mat til hunden, førstehjelpsutstyr og dekken/sovepose.  Det varme været var kanskje vår største utfordring med tanke på å finne nok drikkevannskilder underveis på turen, både for to – og firbeinte.

Turen langs 63 grader nord bød på stor variasjon – naturlandskapet endret seg for hver etappe vi gikk ut på. Da vi nærmet oss Stjørdal ble det stadig mer myr, men heldig for oss var de ganske så tørre. Dag 8 og siste etappe så vi endelig fjorden og vakkert kulturlandskap:)

Gleden var stor over å endelig komme i mål! Hurra for oss!

Sekker og utstyr er pakket og dagen er kommet for avreise til Trøndelag og langtur for hele gjengen. Gjett om vi gleder oss!

Den siste ferieuka har vi tilbrakt på ulike nærturer og vi jentene dro på overnattingstur til Dørålen i Rondane, mens gutta var en tur hjemom i Gjerdrum for å sjekke hus & hage.  Julie og jeg skulle egentlig telte i Dørålen, men med fare for tordenvær turde vi ikke og valgte istedet å leie en fjellstyre hytte på inatur.no.

Ellandkollbue var en koselig liten hytte 2 km fra Dørålen turisthytte – plassert på en liten høyde med god utsikt. På kvelden satt vi ute og så på en elgku og kalv som tuslet på andre siden av dalen – ganske magisk. Og jaggu så vi ikke enda to elger dagen derpå – føltes som vi var på elgsafari jo:)

Julie og jeg gikk tur inn mot Dørålglupen – av mange kalt ‘porten til Rondane’. Vi vasset i bekken og rastet lenge i sola mens vi så ned mot Dørålseter.

Nå gjenstår bare å pakke bilen – neste stopp Stjørdal! Vi tar en natt der før vi setter oss på bussen mot Stugudalen i morgen ettermiddag og legger ut på vår første etappe av ‘Norge på tvers’, fra svenskegrensen og inn mot Nedalshytta. Planen er å ankomme Stjørdal igjen fredag 3. august etter å ha tilbakelagt 120 km. Følg oss underveis på Instagram – også på Topps sin Instagram der vi styrer MyStory på vår vandring de neste 8 dagene.

 

 

Uke 3 av fjelleventyret er godt i gang. Varmen vedvarer og livet utendørs er langt mer behagelig enn innendørs om dagen. Forrige uke dro vi avgårde med telt og proviant for topptur til Norges nest høyeste fjell. Toppturen til Glittertind ble en god opplevelse for både unge og gamle, to – og firbeinte. Visste du forresten at utsikten fra Glittertind er mye bedre enn fra Galdhøpiggen? Det kan du lese mer om på TOPPS-bloggen – HER. 

Vel nede igjen fra toppen etter totalt 6,5 time på tur var det deilig å hvile ut litt i teltet. DNTs hytte, Glitterheim, ligger idyllisk til innerst i Veodalen – et flott utgangspunkt for både toppturer og hytte-til-hytte tur videre inn i Jotunheimen. Vi kommer garantert tilbake hit en gang:)

 

Tenk at en uke har gått allerede – og for et vær vi har fått oppleve i fjellheimen! Tusle rundt barbeint i shorts og t-skjorte fra morgen til kveld har vært ganske så deilig. Bade i fjellvann uten å få frostskader er heller ikke så værst:) I dag er været litt mer normalt; lett duskregn og 8 grader – faktisk litt deilig å ta på ullsokker og fjellbukse igjen.

Den første ferieuka har blitt brukt til flere nærturer, besøk av Bestemor og en dagstur til istunnelen ved Juvasshytta. Herman & Julie var fasinert av besøket inn i istunnelen, MimisBrunnr, og samtidig lærte vi masse om isbreer, snøfonner, permafrost og bergarter.

I morgen går ferden inn i Jotunheimen med telt og målet er å bestige Glittertind på onsdag! Følg med på vår Instagram konto for oppdateringer underveis:)

Med første og siste strofe fra et veldig fint dikt av Jon Østeng Hov ønsker vi dere alle en fin, fin sommeruke……….

Skal hilse fra fjellet
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

Skal hilse fra fjellet – det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn
er blitt som en brann,
kun der får jeg fred og blir rolig.

Klær og utstyr er pakket og kjørt til fjells og Julie og jeg er klare for å nyte fjelleventyret i 100 dager fremover. Nå skal vi senke skuldrene, puste inn klar fjelluft og bare glede oss over alle opplevelsene som står for tur. Vi gjør litt som geitene og sauene om sommeren – vi stikker til seters for å gjøre oss fete og så kommer vi ned til lavlandet igjen når noen gidder å sanke oss inn igjen til høsten:)

De første seks ukene i sommer skal vi alle fem (Tyr må vi jo ikke glemme) ha ferie sammen hvor høydepunktet er ‘Norge på tvers’ tur og besøk til Helgelandskysten. Ungene gleder seg mest til uka på Meløy – i følge barna er det nesten like bra som Florida…:)

Fra skolestart i august er det bare vi jentene igjen til fjells og med hytte som base fortsetter vi vårt fjelleventyr derfra. Vi har laget en lang liste over turmål og ting vi har lyst til å gjøre men kommer til å la vær og humør styre hva vi gjør når. Julie får være litt tursjef og hennes ønsker får veie tyngst:) Vi tar gjerne i mot turtips som man tror kan passe for og ikke minst fenge en 11-åring!

Etter en litt hektisk jobbuke er det ekstra deilig å tenke tilbake på forrige helgs naturopplevelser. Da tok ungene og jeg en avstikker fra hytta og tok turen oppom Juvasshytta og Galdhøpiggen i det flotte været. Og for en tur det ble til toppen av Norge! Det er ikke mange dager i året Jotunheimen kan skilte med 15 grader og strålende sol på Norges tak.

For ungene var det spennende å få gå i taulag over bre og samtidig bryter man opp turen litt – noe som hjelper på motivasjonen. Ungene nærmest småjogget den siste etappen på 200 høydemetre opp til toppen, mens mor kom heseblesende et stykke bak:) Vi brukte totalt 5,5 time på turen inkl. 45 min. pause på toppen. Dette er en helt overkommelig tur for turglade og turvante barn fra 8/9 år og oppover.

På Norges tak var det en fantastisk utsikt mot Jotunheimen vestover og østover – og vi så konturene av Rondane i det fjerne. En bedre utsikt mens man nyter lunsjen skal man lete lenge etter. Herman syns toppturen var artig og mente bestemt at vi burde klare 5 2000 meter topper i løpet av sommeren……….vi får se hva vi får til:)

Familien fjolls til fjells skulle etter planen feire 17. mai og pinsehelgen i England, men da far i huset fikk prolaps i ryggen ble det langhelg til fjells i stedet. Barna var naturlig nok veldig skuffa, men vi fikk noen fine dager i nydelig vær på hytta.

Våren byr på et yrende dyre- og fugleliv så det spriter opp turene for både barn og voksne. Vi så hoggorm, hoggorm som hadde skiftet skinnet sitt, død hare, flere ryper, hegrer, rugde og gjøken.

Herman og jeg testet hengekøyene igjen – rett utenfor hytta- i deilig fjelluft. Vi skal ærlig innrømme at det ble litt lite søvn- Ikke blir det ordentlig mørkt ute om natta nå og samtidig var det et herlig fugleorkester natta igjennom.

 

Pinsehelgen ble avsluttet her hjemme i Gjerdrum med langtur for mor. Jeg hang meg på tur med Nannestad Turlag som tok oss igjennom ‘Romeriksåsen på langs’ – totalt ca. 25 km som tok nærmere 7,5 time. En lang, men flott tur i vakkert landskap og med så mange andre hyggelige turfrelste folk.